Finne noen stoffer i denne bloggen

Ciprofloxacin "Teva" ATC-nr: J01MA02 Virkestoff: Ciprofloxacin

Legemidler med samme virkestoff/ATC-kode: Ciproxin "Bayer Schering Pharma", Ciprofloxacin "Actavis", Ciprofloxacin "ACS Dobfar Generics", Ciprofloxacin "Arrow", Ciprofloxacin "ratiopharm", Ciprofloxacin "HOSPIRA"

Indikasjoner: Voksne
Behandling av følgende infeksjoner hos voksne forårsaket av ciprofloksacin-følsomme organismer:
Infeksjoner i:
-Luftveiene. Ciprofloksacin kan være indisert til behandling av pneumoni forårsaket av aerobe Gram-negative patogener. Ved pneumoni forårsaket av pneumokokker er ciprofloksacin ikke et førstevalg.
- Urinveiene: Akutt, ukomplisert cystitt, kompliserte infeksjoner og pyelonefritt.
- Kjønnsorganer: Akutt, ukomplisert gonoré, prostatitt.
- Alvorlig bakteriell enteritt.
- Hud- og bløtvevsinfeksjoner forårsaket av Gram-negative bakterier.
- Osteomyelitt forårsaket av Gram-negative bakterier.
- Alvorlige, systemiske infeksjoner forårsaket av Gram-negative bakterier, f.eks. septikemi, peritonitt (med tillegg av et antibakterielt middel for å dekke anaerober), infeksjoner hos immunsupprimerte pasienter.
Barn og ungdom
Akutt, pulmonær eksaserbasjon av cystisk fibrose hos barn og ungdom (5-17 år), forårsaket av Pseudomonas aeruginosa.
Ciprofloksacin anbefales ikke for andre indikasjoner i denne aldersgruppen.
Offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler bør tas i betraktning.

Dosering og administrasjonsmåte: Ciprofloksacindosen bestemmes av infeksjonens alvorlighetsgrad og type, samt pasientens alder, vekt og nyrefunksjon. Behandlingen kan startes med tabletter eller intravenøs injeksjon avhengig av pasientens tilstand.
Behandlingens varighet avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og av det kliniske og bakteriologiske forløpet. I prinsippet bør behandlingen fortsettes i minst 3 dager etter oppnådd normal kroppstemperatur, eller etter at de kliniske symptomene er borte.
Følgende doseringsanbefalinger oppgis som en veiledning og gjelder bare oral dosering (legg merke til at andre doseringsanbefalinger kan gjelde for intravenøs administrasjon av ciprofloksacin).
Voksne:Doseringsområdet for voksne er 100-750 mg to ganger daglig.
Indikasjon Daglig dose* Vanlig behandlingsvarighet
Akutt, ukomplisert cystitt hos kvinner 100 - 250 mg to ganger daglig 3 dager
Kompliserte urinveisinfeksjoner og pyelonefritt 250 – 500 mg to ganger daglig 7 til 14 dager
Akutt, ukomplisert gonoré (uretritt og cervicitt) 250 – 500 mg Enkeltdose
Prostatitt 500 mg to ganger daglig Opp til 28 dager
Luftveisinfeksjoner 250 – 500 mg to ganger daglig. 7 til 14 dager
Hud- og bløtvevsinfeksjoner 500 mg to ganger daglig 5 til 10 dager
Osteomyelitt 500 mg to ganger daglig 4 til 6 uker eller lengre
Alvorlig bakteriell enteritt 500 mg to ganger daglig 3 til 7 dager
Alvorlige systemiske infeksjoner forårsaket av Gram-negative bakterier 500 – 750 mg to ganger daglig Som nødvendig
Barn og ungdom (5-17 år)
Akutt pulmonær eksaserbasjon av cystisk fibrose forårsaket av Pseudomonas aeruginosa. 40 mg/kg/24t delt i to doser, dvs. 20 mg/kg to ganger daglig (maksimum 1500 mg daglig) 10 til 14 dager
*For spesielt alvorlige, livstruende infeksjoner (særlig de som omfatter Pseudomonas, stafylokokker eller streptokokker, f.eks. osteomyelitt, septikemi, pneumokokk-pneumoni, gjentatte infeksjoner hos cystisk fibrose pasienter, alvorlig hud- og bløtvevsinfeksjoner eller peritonitt) er den anbefalte dosen for voksne 750 mg ciprofloksacin to ganger daglig.
Eldre pasienter:
Eldre pasienter bør motta en dose i henhold til sykdommens alvorlighetsgrad og kreatinin clearance.

Nedsatt lever- eller nyrefunksjon
Voksne
Nedsatt nyrefunksjon
Kreatinin clearance Serum kreatinin nivå Dosering
31 – 60 ml/min/1,73m2 120 – 170 mikromol (1,4 – 1,9 mg/dl) Maksimumdose 1000 mg/dag
< 30 ml/min/1,73 m2 >175 mikromol ( > 2,0 mg/dl) Maksimumdose 500* mg/dag
* Hos pasienter med alvorlige infeksjoner og alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan en enhetsdose på 750 mg gis.
Pasientene bør holdes under nøye overvåking. Doseringsintervaller er de samme som hos pasienter med normal nyrefunksjon.
Nedsatt nyrefunksjon og hemodialyse
Anbefalt dose: 500 mg per dag administrert som en enkeltdose etter hemodialyse.
Nedsatt nyrefunksjon og kontinuerlig ambulatorisk peritoneal dialyse (CAPD)
Anbefalt dose: 500 mg per dag administrert som en enkeltdose etter CAPD.
Nedsatt leverfunksjon
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild eller moderat leversvikt, men kan være nødvendig hos pasienter med alvorlig leversvikt.
Nedsatt nyre- og leverfunksjon
Dosejustering som ved nedsatt nyrefunksjon. Pasientene bør holdes under nøye overvåking. I visse tilfeller kan det være nødvendig å måle serumnivåene av ciprofloksacin.
Barn og ungdom (5-17 år):
Dosering til barn med redusert nyre- og leverfunksjon er ikke blitt undersøkt.
Administrasjonsmåte:
Tablettene skal svelges med væske. De kan tas når som helst, uavhengig av måltider. Absorpsjonen av virkestoffet akselereres dersom tablettene tas på tom mage.
Melkeprodukter med høyt kalsiuminnhold (melk, yoghurt) kan redusere absorpsjon av ciprofloksacin (se pkt. 4.5 i SPC).

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor ciprofloksacin, andre kinoloner eller overfor et eller flere av hjelpestoffene.
Graviditet, amming (se pkt. 4.6 i SPC)
Til pasienter som fikk seneproblemer i forbindelse med tidligere administrasjon av fluorokinolon (se Advarsler og forsiktighetsregler).
Barn og ungdom i voksealderen (5-17 år): Bruk av Ciprofloksacin er kontraindisert til barn og ungdom, bortsett fra til behandling av akutt, pulmonær eksaserbasjon av cystisk fibrose (se Indikasjoner, Dosering og administrasjonsmåte og Advarsler og forsiktighetsregler).
Barn under 5 år.
Pasienter som behandles samtidig med tizanidin (se pkt. 4.5 i SPC).

Advarsler og forsiktighetsregler: Overfølsomhetsreaksjoner og allergiske reaksjoner oppsto i visse tilfeller etter første ciprofloksacindose. Behandling med ciprofloksacin skal seponeres dersom slike reaksjoner oppstår.
Bruk hos pasienter med epilepsi og andre sentralnervøse (CNS) lidelser:
Hos pasienter med epilepsi eller andre CNS-lesjoner (f.eks. redusert krampeterskel, anamnese med krampeanfall, redusert cerebral blodstrøm, endringer i hjernestrukturen eller slag) bør ciprofloksacin brukes med forsiktighet pga. muligheten for CNS-bivirkninger.
CNS-bivirkninger kan oppstå etter første ciprofloksacindose. Depresjon eller psykoser har i visse tilfeller ført til selvskadende adferd. Behandling med ciprofloksacin skal umiddelbart seponeres dersom slike reaksjoner oppstår.
Krystalluri er blitt rapportert i forbindelse med bruk av ciprofloksacin. Pasienter som får ciprofloksacin bør være godt hydrert, og overdreven alkalinitet av urinen bør unngås.
Pseudomembranøs kolitt er en spesiell form for enterokolitt som kan oppstå med antibiotika (i de fleste tilfeller skyldes dette Clostridium difficile). Lege bør kontaktes dersom det forekommer alvorlig og vedvarende diare under eller etter behandling. Selv om Clostridium difficile bare mistenkes bør ciprofloksacinbehandlingen straks seponeres og passende tiltak iverksettes.
Pasienter med en familiehistorikk med eller som har faktiske defekter i glukose-6-fosfat dehydrogenase aktivitet har en tendens til hemolytiske reaksjoner i forbindelse med kinoloner, og ciprofloksacin bør derfor brukes med forsiktighet til disse pasientene.
Ciprofloksacin bør brukes med forsiktighet til pasienter med signifikante nyre- eller leverlidelser.
Bruk av ciprofloksacin er bare sjelden blitt forbundet med fotosensitivitet. Pasienter rådes allikevel til å unngå langtidseksponering overfor sollys eller UV-stråling under behandling med ciprofloksacin.
Tendinitt og/eller seneruptur (som hovedsakelig påvirker akillessenen) er blitt observert under behandling med kinolon-antibiotika. Disse problemene ble som oftest sett hos eldre pasienter og pasienter behandlet med kortikosteroider. Ved første tegn på smerte eller inflammasjon bør behandlingen seponeres og den påvirkede ekstremiteten bør gjøres ikke-vektbærende.
Dersom symptomene kommer fra akillessenen bør forsiktighet utvises for å unngå ruptur av begge sener (f.eks. ved bruk av skinner til begge akillessener eller støtter rundt begge hæler) (se Kontraindikasjoner).
Ettersom ciprofloksacin har noe aktivitet mot Mycobacterium tuberculosiskan falsk-negative kulturer oppstå når prøver tas under behandling med ciprofloksacin.
Ciprofloksacin bør brukes med forsiktighet til pasienter med myasthenia gravis.
Studier av umodne dyr har vist at ciprofloksacin kan føre til artropati i vektbærende ledd. Gjennomgang av sikkerhetsdata fra pasienter under 18 år (hovedsakelig pasienter med cystisk fibrose) viste imidlertid ikke tegn på legemiddelrelaterte skader i brusk eller ledd.
Ciprofloksacin har forårsaket artropati i vektbærende ledd i umodne dyr. Sikkerhetsdata fra en randomisert dobbeltblind studie av ciprofloksacin brukt hos barn (Ciprofloksacin: n=335, gjennomsnittsalder = 6,3 år; komparatorer: n=349, gjennomsnittsalder = 6,2 år; aldersvariasjon = 1 til 17 år) avdekket en insidens av mistenkt legemiddelrelatert artropati (oppdaget ut fra leddrelaterte kliniske tegn og symptomer) innen dag +42 på 7,2% og 4,6%. Ved oppfølging etter 1 år var insidensen av legemiddelrelatert artropati henholdsvis 9,0% og 5,7%. Økningen i mistenkt legemiddelrelatert artropati over tid var ikke statistisk signifikant mellom gruppene.
Bruk av ciprofloksacin til andre indikasjoner enn behandling av akutt pulmonær eksaserbasjon av cystisk fibrose forårsaket av P. aeruginosa infeksjon (barn mellom 5 og 17 år) er ikke vurdert i kliniske studier og klinisk erfaring er begrenset.
Fluorokinoloner har vært assosiert med forlengelse av QTc-intervallet. Ciprofloksacin tilhører gruppen med et lite potensiale for denne bivirkningen. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter i risikogruppen for torsade de pointes arytmi (se Bivirkninger).

Bivirkninger: Bivirkninger er rapportert hos 5-14% av pasienter som mottar ciprofloksacin.
De hyppigste bivirkningene er kvalme, diare og utslett.
Bivirkninger oppføres etter hyppighet: vanlige (>1/100, <1/10), mindre vanlige (>1/1,000, <1/100), sjeldne (>1/10,000, <1/1,000), svært sjeldne (<1/10,000).
Følgende bivirkninger er blitt observert:
Infeksiøse og parasitære sykdommer
Mindre vanlige: moniliasis
Sjeldne: moniliasis (oral), vaginal moniliasis
Svært sjeldne: moniliasis (gastrointestinal)
Sykdommer i blod og lymfatiske organer
Mindre vanlige: eosinofili, leukopeni
Sjeldne: anemi, leukopeni (granulocytopeni), leukocytose, trombocytopeni, trombocytemi (trombocytose)
Svært sjeldne: hemolytisk anemi, agranulocytose, pancytopeni (livstruende), benmargsdepresjon (livstruende)
Forstyrrelser i immunsystemet
Sjeldne: allergisk reaksjon, anafylaktoid (anafylaktisk) reaksjon, dyspne, laryngeal ødem.
Svært sjeldne: sjokk (anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner som i sjeldne tilfeller utvikles til livstruende sjokk), serumsykdom-liknende reaksjon, angioødem, pruritisk utslett
Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer
Mindre vanlige: anoreksi
Sjeldne: hyperglykemi
Psykiatriske lidelser og nevrologiske sykdommer
Mindre vanlige: hodepine, svimmelhet, insomni, agitasjon, konfusjon, smaksforstyrrelser (vanligvis reversibel ved behandlingsseponering)
Sjeldne: hallusinasjoner, parestesi (perifer paralgesi), unormale drømmer (mareritt), depresjon, tremor, kramper, hypestesi, somnolens, eksaserbasjon av symptomer på myasthenia gravis
Svært sjeldne: grand mal kramper, unormal gange, psykose (som kan utvikles til selvskadende adferd), intrakraniell hypertensjon, ataksi, hyperestesi, hypertoni, parosmi (nedsatt lukt), anosmi (vanligvis reversibel etter seponering), migrene, angst, smakstap (nedsatt smak)
Øyesykdommer
Svært sjeldne: unormalt syn (synsforstyrrelser), diplopi, kromatopsi
Sykdommer i øre og labyrint
Svært sjeldne: tinnitus, forbigående døvhet (spesielt ved høye frekvenser)
Hjerte- og karsykdommer
Sjeldne: takykardi, synkope (besvimelse), vasodilatasjon (hetetokter), hypotensjon
Svært sjeldne: vaskulitt (petekkier, blødende bullae, papuler, skorpedannelse) ventrikulær arytmi, torsade de pointes, QT-forlengning (disse ble i hovedsak observert hos pasienter med ytterligere risikofaktorer for QTc-forlengning (se Advarsler og forsiktighetsregler)).
Gastrointestinale sykdommer
Vanlige: kvalme, diare
Mindre vanlige: oppkast, dyspepsi, flatulens, magesmerter
Sjeldne: dysfagi, pseudomembranøs kolitt (se Advarsler og forsiktighetsregler), pankreatitt
Svært sjeldne: livstruende pseudomembranøs kolitt med mulig dødelig utgang (se Advarsler og forsiktighetsregler).
Sykdommer i lever og galleveier
Mindre vanlige: bilirubinemi
Sjeldne: gulsott, kolestatisk gulsott, levernekrose (med sjelden utvikling til livstruende leversvikt)
Svært sjeldne: hepatitt
Hud- og underhudssykdommer
Vanlige: utslett
Mindre vanlige: pruritus, makulopapulær utslett, urtikaria
Sjeldne: fotosensitivitetsreaksjon, erythema multiforme (minor), erythema nodosum
Svært sjeldne: Stevens-Johnson-syndrom, epidermal nekrolyse (Lyell-syndrom), kombinasjonslegemiddelreaksjon, petekkier
Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett
Mindre vanlige: artralgi
Sjeldne: myalgi, leddsykdom (leddopphovning), smerter i ekstremiteter, ryggsmerte, myasthenia
Svært sjeldne: muskeltrekninger, tendinitt (i hovedsak akillestendinitt inkludert tenosynovitt), delvis eller fullstendig seneruptur (i hovedsak akillessene) (se Advarsler og forsiktighetsregler).
Sykdommer i nyre og urinveier
Sjeldne: akutt nyresvikt, unormal nyrefunksjon, hematuri, krystalluri, interstitiell nefritt
Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet:
Mindre vanlige: asteni (generell følelse av svakhet, trøtthet).
Sjeldne: smerte, brystsmerte, svette, legemiddelfeber, ødem (perifer, vaskulær, ansikt)
Undersøkelser
Mindre vanlige: SGOT økning, SGPT økning, unormale leverfunksjonsprøver, økning i alkalisk fosfatase, økninger i kreatinin, økninger i BUN (urea)
Sjeldne: endrede protrombinverdier
Svært sjeldne: amylaseøkning, lipaseøkning

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar