Finne noen stoffer i denne bloggen

Sobril "Pfizer" Virkestoff: Oxazepam

Legemidler med samme virkestoff/ATC-kode: Alopam "Actavis"

Indikasjoner: Neuroser og psykosomatiske lidelser preget av angst, uro og spenning. Søvnvansker. Premedisinering før operasjoner eller tannbehandling. Delirium tremens og akutte abstinenssymptomer. I kombinasjon med tricykliske antidepressiva ved engstelig/agiterte depresjoner.

Dosering og administrasjonsmåte: Ved lettere urotilstander: 10 mg 3-4 ganger daglig. Normaldosering: 15 mg 3-4 ganger daglig, som ved behov kan økes til 25 mg 3-4 ganger daglig. Til gamle og svake pasienter: 10 mg 2-3 ganger daglig, ved behov en forsiktig økning til 15 mg 3-4 ganger daglig. Ved angst og uro i forbindelse med depresjoner: 25 mg 3-4 ganger daglig. Ved søvnvansker: 15-25 mg 1-2 timer før man legger seg. Ved premedisinering før operasjoner: 25-50 mg om kvelden dagen før. Premedisinering ved tannbehandling: 15 mg om kvelden dagen før samt 15 mg 1 time før behandlingen. Delirium tremens og akutte abstinenssymptomer: 15-25 mg 3-4 ganger daglig.
Etter lengre tids bruk skal høye doser minskes gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Ved brå seponering av benzodiazepiner kan det oppstå parestesier, perseptoriske forandringer og depersonalisering i en eller flere uker.
Hos eldre kan forvirringstilstander oppstå ved for høy dosering. Legemiddelbehandling av angst skal alltid være et adjuvans. Behandlingen skal om mulig innledes, følges opp og avsluttes av den samme legen.
Legemidlet bør forskrives med minste effektive dose over kortest mulig tidsintervall.

Kontraindikasjoner: Myasthenia gravis. Søvnapné. Sjokktilstander og koma ved intoksikasjon med alkohol og medikamenter.

Trafikkvarsel.
Advarsler og forsiktighetsregler: Benzodiazepiner anbefales ikke til primær behandling av psykotisk sykdom, og de bør (på grunn av risiko for å provosere selvmordsforsøk) ikke anvendes alene til behandling av depresjon eller angst i forbindelse med depresjon.
Varigheten av behandlingen bør normalt ikke overskride 4 uker når det brukes som hypnotikum, og 2-3 måneder når det brukes som et anxiolytikum. Behandling ut over denne perioden bør ikke skje uten revurdering av situasjonen. Det utvikles vanligvis toleranse for den sedative komponenten etter 1-2 uker.
På grunn av fare for tilvenning bør preparatet gis i et begrenset tidsrom. Risikoen for avhengighet øker med dosen og med behandlingens varighet. Risikoen er også større for alkoholikere, narkomane og narkomanidisponerte. Legemidlet må derfor forskrives med forsiktighet til alkoholikere, narkomane og narkomanidisponerte. Hvis det er utviklet avhengighet, vil plutselig opphør av behandlingen medføre abstinenssymptomer. Det kan være hodepine, muskelsmerter, voldsom angst, spenning, rastløshet og irritabilitet. I alvorlige tilfeller kan følgende symptomer oppstå: Sviktende orientering og selvoppfattelse, følelsesløshet og parestesier i ekstremitetene, overfølsomhet for lys, lyd og fysisk kontakt, hallusinasjoner eller epileptiske anfall.
Rebound effekt: Et forbigående syndrom hvor de symptomer som skulle behandles med benzodiazepiner kommer tilbake i sterkere grad når behandlingen opphører. Disse symptomene kan være vanskelig å skille fra de opprinnelige symptomene som legemidlet var ment for.
Abstinenssymptomer, spesielt de alvorlige, oppstår oftere hos personer som har mottatt høye doser over en lengre periode. Abstinenssymptomer har imidlertid også blitt rapportert etter behandlingsbrudd når benzodiazepiner er brukt sammenhengende ved terapeutiske doser. Da risikoen for abstinenssymptomer og rebound effekt er større etter plutselig behandlingsopphør, anbefales det at dosen gradvis settes ned.
Paradoksale reaksjoner: Reaksjoner som rastløshet, opphisselse, irritabilitet, aggressivitet, vrangforestillinger, raseri, psykoser, upassende oppførsel og andre adferdsmessige bivirkninger kan forekomme under benzodiazepinbehandlingen. Disse reaksjonene forekommer oftere hos barn og hos eldre.
Bruken av benzodiazepiner kan forårsake encefalopati hos pasienter med alvorlig leverinsuffisiens.
Det bør utvises forsiktighet ved medikasjon av barn, hjerneskadde, eldre, pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon og pasienter med kardiorespiratorisk svikt.
Kombinasjon med alkohol og andre CNS-depressiva (for eksempel antipsykotika, sedativa, hypnotika, neuroleptika, anestetika og sedative antihistaminer) kan gi økt sedasjon, forvirringstilstander og bisarre reaksjoner.
Sobril tabletter inneholder hvetestivelse, hvilket medfører at det kan forekomme spor av gluten.

Bivirkninger: Bivirkningene er doseavhengige, og eldre pasienter er ofte mest følsomme. Den vanligste bivirkningen er døsighet, 10 -15 %, som normalt avtar etter noen dagers behandling.
Vanlige (>1/100):
Allmenne: Døsighet
Mindre vanlige:
Neurologiske: Ataksi, muskelsvakhet
Psykiske: Anterograd amnesi ved høye doser
Allmenne: Hodepine, svimmelhet
Sjeldne (<1/1000):
Hud: Allergiske hudreaksjoner
Neurologiske: Respirasjonsdepresjon
Psykiske: Insomnia, mareritt, paradoksale reaksjoner som eksitasjonstilstand, aggresivitet, hallusinasjoner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar