Finne noen stoffer i denne bloggen

Laster inn...

Surmontil "Aventis Pharma" Virkestoff: Trimipramin

Legemidler med samme virkestoff/ATC-kode: Surmontil "Orifarm"

Indikasjoner: Depresjon. Forsøksvis ved irritabel mave-tarm syndrom.

Dosering og administrasjonsmåte: Individuelt tilpasset den kliniske tilstand.
Ambulant: 50-100 mg (2-4 tabletter à 25 mg) 1-2 timer før sengetid.
Eldre pasienter (over 60 år): Døgndosen bør være mindre og behandling startes med 10 mg x 3 daglig, deretter gradvis økning til god klinisk virkning er oppnådd. Vedlikeholdsdose kan oftest være 30-50 mg. Største dose fortrinnsvis til pasienter med uttalte søvnforstyrrelser. Ved å gi hele døgndosen om kvelden vil man hurtig oppnå en normal søvnrytme, og redusere behovet for regelmessig bruk av tradisjonelle sovemidler. Behandlingen må fortsette i minst 4 uker.
Irritabel mave-tarm syndrom: 20-50 mg om kvelden ½-1 time før sengetid, ev. 10 mg 3 ganger daglig.
Sykehus: Initialt 100 mg om kvelden. Dosen økes gradvis til terapeutisk effekt er oppnådd, i enkelte tilfeller til 400 mg/dag. Dosen beholdes til remisjon inntrer. Deretter reduseres dosen gradvis til vedlikeholdsnivå, vanligvis 100-200 mg/dag. Behandlingen må aldri avbrytes brått.

Kontraindikasjoner: Ubehandlet trangvinklet glaukom. Samtidig behandling med MAO-hemmere. Preparatet bør ikke gis før tidligst 2 uker etter at MAO-hemmerbehandling er avsluttet.

Trafikkvarsel.
Advarsler og forsiktighetsregler: Som ved all medikamentell behandling av depresjoner kan den hemningsløsende virkning inntre før den depresjonsløsende virkning, og dette kan føre til økt suicidalrisiko. Kan forsterke virkningen av katekolaminer som f.eks. adrenalin og noradrenalin. Bør ikke kombineres med alkohol.
Forsiktighet bør utvises ved epilepsi og nedsatt krampeterskel samt ved ortostatisme, prostatahypertrofi, obstipasjon og hos pasienter med tendens til urinretensjon.
Det er rapportert enkelte tilfeller av kardiale rytmeforstyrrelser og sinus-takykardi ved bruk av trisykliske antidepressiva, og stor forsiktighet bør utvises når det gjelder behandling av pasienter med hjertelidelser. Anestetika kan øke risikoen for arytmier og hypotensjon. Ved hypertyreose eller hos pasienter som behandles med tyreoideahormoner kan uønskede kardiale effekter øke pga trimipramins antikolinerge effekt.
Anfall av intermitterende tåkesyn, regnbuesyn og øyesmerter krever hurtig øyelegekontroll og utelukkelse av anfallsglaukom før behandling fortsettes.
Hos diabetikere kan blodsukkerkonsentrasjonen endres.
Ved behandling av depresjon hos schizofrene pasienter kan de psykotiske symptomene forverres. Hos manisk-depressive pasienter kan den maniske fasen forsterkes.
Forsiktighet bør utvises ved leverlidelser, og ved langtidsbehandling med Surmontil bør leverfunksjonen overvåkes.
Bruk hos barn og ungdom under 18 år:
Trimipramin bør ikke brukes til behandling av depresjon hos barn og ungdom under 18 år. Studier på depresjon i denne aldersgruppen har ikke vist fordelaktig effekt ved behandling med trisykliske antidepressiva. Studier med andre typer antidepressiva, som for eksempel SSRI/SNRIer, har vist at disse kan relateres til risiko for suicidalitet, selvskading og fiendtlighet. Denne risikoen kan heller ikke utelukkes med trimipramin. I tillegg kan trimipramin forårsake kardiovaskulære bivirkninger i alle aldersgrupper. Videre foreligger det ikke sikkerhetsdata ved langtidsbruk hos barn og unge med hensyn til vekst, modning, samt kognitiv utvikling og adferdsutvikling.

Bivirkninger: Trisykliske antidepressiva kan gi mange bivirkninger. Hyppigst forekommende er tretthet (rapportert i begynnelsen av behandlingen hos 60% av pasientene) samt antikolinerge effekter. Disse bivirkningene opptrer ofte initialt og toleranse oppnås som regel ved fortsatt behandling.
Vanlige (>1/100):
Allmenne: Appetittøkning, vektøkning, svetting, forbigående forstyrrelse av libido og potens.
Psykiske: Søvnighet, tretthet.
GI: Munntørrhet, obstipasjon.
Øye: Akkomodasjonsforstyrrelser.
Mindre vanlige:
Allmenne: Hodepine, svimmelhet.
Sirkulatoriske: Takykardi, palpitasjoner, EKG-forandringer, blodtrykksfall.
CNS: Parestesier, tremor, talevansker, ataksi, parkinsonisme.
GI: Ubehag.
Urogenitale: Urinretensjon.
Sjeldne (<1/1000):
Blod: Agranulocytose, eosinofili.
CNS: Epileptiske anfall.
GI: Endret smaksoppfatning.
Hud: Utslett.
Lever: Stigning i leverenzymer, ikterus.
Metabolske: Galaktorré, gynekomasti.
Psykiske: Delirium, hallusinasjoner, hypomani.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar