Finne noen stoffer i denne bloggen

Zyvoxid "Pfizer" Virkestoff: linezolid

Legemidler med samme virkestoff/ATC-kode: Zyvoxid "Orifarm"

Indikasjoner: Nosokomial pneumoni
Pneumoni ervervet utenfor sykehus
Zyvoxid er indisert for behandling av pneumoni ervervet utenfor sykehus og nosokomial pneumoni når man vet eller mistenker at de er forårsaket av grampositive bakterier følsomme for linezolid. Hvorvidt Zyvoxid er egnet behandling, bør bedømmes ut fra mikrobiologiske prøver eller informasjon om prevalens av resistens blant grampositive bakterier (se pkt 5.1 i SPC for aktuelle organismer).
Linezolid er ikke aktivt mot infeksjoner forårsaket av gramnegative patogener. Spesifikk behandling mot gramnegative organismer må initieres samtidig hvis gramnegative patogener påvises eller mistenkes.
Kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner (se Advarsler og forsiktighetsregler).
Zyvoxid er indisert for behandling av kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner bare når det er påvist ved mikrobiologiske tester at infeksjonen er forårsaket av følsomme grampositive bakterier.
Linezolid er ikke aktivt mot infeksjoner forårsaket av gramnegative patogener. Til pasienter som har kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner som man vet eller mistenker kan være forårsaket av kombinert infeksjon med grampositive og gramnegative patogener, skal linezolid kun brukes dersom det ikke finnes andre behandlingsalternativ tilgjengelig (se pkt.4.4). Under slike omstendigheter må behandling mot gramnegative organismer initieres samtidig.
Linezolidbehandling bør kun initieres i sykehus og etter konsultasjon med relevante spesialister, som mikrobiolog eller spesialist i infeksjonssykdommer.
Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler.

Dosering og administrasjonsmåte: Behandling kan initieres med Zyvoxid infusjonsvæske eller filmdrasjerte tabletter.
Pasienter som begynner behandling med den parenterale formuleringen kan overføres til behandling med den perorale formuleringen når det er indisert klinisk. I slike tilfeller er det ikke nødvendig med dosejustering, da linezolid har en peroral biotilgjengelighet på omtrent 100 %.
Anbefalt dose og varighet av behandling for voksne:
Varighet av behandling avhenger av mikrobe, infeksjonssted og alvorlighet, samt pasientens kliniske respons.
Følgende anbefalinger for varighet av behandling er i henhold til det som er brukt i kliniske utprøvinger. Kortere behandlingsregimer kan være passende for noen typer infeksjoner, men er ikke evaluert i kliniske utprøvninger.
Den maksimale behandlingsvarigheten er 28 dager (se Advarsler og forsiktighetsregler). Sikkerhet og effekt av linezolid gitt i perioder lengre enn 28 dager er ikke tilstrekkelig undersøkt (se Advarsler og forsiktighetsregler).
Det er ikke nødvendig med økning i anbefalt dose eller varighet av behandlingen for infeksjoner med samtidig bakteriemi.
Doseanbefalinger for infusjonsvæsken og tablettene er identiske og er som følger:
Infeksjoner Dosering Varighet av behandlingen
Nosokomial pneumoni 600 mg intravenøst to ganger daglig 10-14 påfølgende dager
Pneumoni ervervet utenfor sykehus
Kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner 600 mg intravenøst to ganger daglig

Barn: Sikkerhet og effekt av linezolid hos barn og ungdom (<18 år) er ikke tilstrekkelig kjent til å gi doseanbefalinger (se pkt. 5.2 i SPC). Inntil ytterligere data er tilgjengelige anbefales derfor ikke linezolid brukt til denne aldersgruppen.
Eldre pasienter: Ingen dosejustering nødvendig.
Pasienter med nyresvikt: Ingen dosejustering nødvendig (se Advarsler og forsiktighetsregler og 5.2 i SPC).
Pasienter med alvorlig nyresvikt (kreatinin clearance < 30 ml/min): Ingen dosejustering nødvendig. Da det er ukjent hvilken klinisk betydning høyere eksponering (opp til 10 ganger) med de to primære metabolittene av linezolid har hos pasienter med alvorlig nyresvikt, skal linezolid brukes med spesiell forsiktighet hos disse pasientene, og kun når den forventede terapeutiske gevinsten oppveier den teoretiske risikoen.
Omtrent 30 % av en dose linezolid fjernes ved 3 timers hemodialyse. Linezolid bør derfor gis etter dialysen til pasienter som får slik behandling. De primære metabolittene av linezolid fjernes i noen grad ved hemodialyse, men konsentrasjonene av disse metabolittene er likevel betydelig høyere etter dialyse enn det som er sett hos pasienter med normal nyrefunksjon eller mild til moderat nyresvikt.
Linezolid bør brukes med spesiell forsiktighet til dialysepasienter med alvorlig nyresvikt, og kun når den forventede fordelen oppveier den teoretiske risikoen.
Per i dag finnes det ingen erfaring med å administrere linezolid til pasienter som får kontinuerlig ambulant peritoneal dialyse (CAPD) eller annen behandling for nyresvikt (andre enn hemodialyse).
Pasienter med leversvikt: Ingen dosejustering nødvendig. Imidlertid finnes det kun begrenset klinisk erfaring og det anbefales at linezolid brukes hos slike pasienter kun når den forventede fordelen antas å oppveie den teoretiske risikoen (se Advarsler og forsiktighetsregler og 5.2 i SPC)
Administrasjonsmåte
Den anbefalte linezoliddosen bør administreres intravenøst eller peroralt to ganger daglig.
Infusjonsvæske, oppløsning:
Administrasjonsvei: Intravenøs bruk.
Infusjonsvæsken bør administreres over en periode på 30 til 120 minutter.
Tabletter:
Administrasjonsvei: Oral bruk.
De filmdrasjerte tablettene kan tas til mat eller utenom måltid.

Kontraindikasjoner: Pasienter med overfølsomhet ovenfor linezolid eller ovenfor et av hjelpestoffene (se pkt. 6.1 i SPC).
Linezolid bør ikke gis til pasienter som tar legemidler som hemmer monoamin oksidase A eller B (f.eks. phenelzine, isocarboxacid, selegilin, moklobemid) eller innen to uker etter at slike legemidler har blitt brukt.
Hvis det ikke finnes muligheter for grundig overvåkning av pasienten og monitorering av blodtrykk bør linezolid ikke gis til pasienter med følgende kliniske tilstander eller samtidig med følgende legemidler:
- pasienter med ukontrollert hypertensjon, feokromocytom, karsinoid, tyreotoksikose, bipolar depresjon, schizoaffektiv lidelse, akutte forvirringstilstander.
- Pasienter som tar noen av de følgende medikamenter: serotonin reopptakshemmere, trisykliske antidepressiva, serotonin 5-HT1 receptor agonister (triptaner), direkte og indirekte virkende sympatomimetiske midler (inkludert adrenerge bronkodilatorer, pseudoefedrin og fenylpropanolamin), karkontraherende midler (f.eks. adrenalin, noradrenalin), dopaminerge stoffer (f.eks. dopamin, dobutamin), petidin eller buspiron.
Data fra dyr tyder på at linezolid og dets metabolitter kan gå over i morsmelk og amming bør derfor avsluttes før administrasjon. Amming under behandling frarådes.

Advarsler og forsiktighetsregler: Linezolid er en reversibel, ikke-selektiv hemmer av monoamin oksidase (MAOI). Imidlertid har linezolid ingen antidepressiv effekt ved doser brukt i antibakteriell behandling. Det finnes svært begrensede data fra studier på legemiddelinteraksjoner og på sikkerheten for linezolid administrert til pasienter med underliggende tilstander og/eller på samtidig behandling med medisiner som kan utsette dem for risiko for MAO-hemming. Linezolid anbefales derfor ikke brukt under slike forhold hvis ikke grundig overvåkning og monitorering av pasienten er mulig (se Kontraindikasjoner og 4.5 i SPC).
Pasienter bør rådes til å unngå å spise store mengder mat med høyt innhold av tyramin (se pkt 4.5 i SPC).
Hver ml av infusjonsvæsken inneholder 45,7 mg (dvs. 13,7 g/300 ml) glukose. Dette bør tas med i betraktningen hos pasienter med diabetes mellitus eller andre tilstander forbundet med glukose intoleranse. Hver ml infusjonsvæske inneholder også 0,38 mg (114 mg/300 ml) natrium.
Myelosuppresjon (inkludert anemi, leukopeni, pancytopeni og trombocytopeni) har blitt rapportert hos noen pasienter som har fått linezolid. I tilfeller der man kjenner forløpet, økte de påvirkete hematologiske parameterene mot nivåene før behandling når linezolid behandling ble avsluttet. Risikoen for disse effektene ser ut til å ha sammenheng med behandlingens varighet. Trombocytopeni kan oppstå oftere hos pasienter med alvorlig nyresvikt, uavhengig av om de får dialyse eller ikke. Blodcellenivået bør derfor monitoreres hos pasienter som har preeksisterende anemi, granulocytopeni eller trombocytopeni, hos pasienter som får samtidig behandling som kan senke hemoglobinnivået, redusere blodcelletallet eller påvirke platetallet eller -funksjonen negativt, samt pasienter som har alvorlig nyresvikt, eller pasienter som behandles med linezolid i mer enn 10 – 14 dager. Det anbefales at linezolid administreres til slike pasienter kun når nøye monitorering av hemoglobinnivåer, telling av blodceller eller platetellinger er mulig.
Dersom betydelig myelosuppresjon oppstår under behandling med linezolid, bør behandlingen avsluttes med mindre det ansees som absolutt nødvendig å fortsette. I slike tilfeller må intensiv monitorering av blodcelletall og egnede strategier for å håndtere problemet implementeres.
I tillegg anbefales det at fullstendig blodtelling (inkludert hemoglobinnivåer, blodplater, totalt antall leukocytter og differensialtelling) bør utføres ukentlig hos pasienter som får linezolid uavhengig av verdiene før behandling starter.
I et klinisk studie program (compassionate use-studier) ble det rapportert om høyere forekomst av alvorlig anemi hos pasienter som ble behandlet med linezolid utover maksimum anbefalte 28 dager. Disse pasientene trengte oftere blodoverføring. Tilfeller av anemi som krever blodoverføring er også rapportert etter markedsføring og forekommer hyppigere hos pasienter som har mottatt linezolidbehandling i mer enn 28 dager.
Melkesyreacidose er rapportert ved bruk av linezolid. Pasienter som får symptomer på metabolsk acidose inkludert stadig tilbakevendende kvalme eller oppkast, buksmerter, lavt bikarbonatnivå eller hyperventilering under behandling med linezolid, bør straks få medisinsk behandling.
I en åpen studie med alvorlig syke pasienter som hadde intravaskulære kateterrelaterte infeksjoner er det sett forhøyet mortalitet hos pasienter behandlet med linezolid i forhold til vankomycin/dikloksacillin/oksacillin [78/363 (21,5 %) mot 58/363 (16,0 %)]. Den viktigste faktoren som påvirket mortalitetsraten var grampositiv infeksjonsstatus ved baseline. Mortalitetsraten var lik hos pasienter som hadde infeksjoner forårsaket av kun grampositive organismer (odds-ratio 0,96; 95 % konfidensintervall: 0,58 – 1,59) men var signifikant høyere (p=0,0162) i linezolid-armen hos pasienter med andre patogener eller ingen påviste patogener ved baseline (odds-ratio 2,48; 95 % konfidensintervall: 1,38 – 4,46). Den største ubalansen oppsto under behandling og innen 7 dager etter seponering av studielegemiddel. Flere pasienter i linezolid-armen fikk påvist gramnegative patogener under studien og døde av infeksjoner forårsaket av gramnegative patogener og polymikrobielle infeksjoner. Til pasienter som har kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner som man vet eller mistenker kan være forårsaket av samtidig infeksjon med gramnegative patogener, skal linezolid kun brukes dersom det ikke finnes andre behandlingsalternativ tilgjengelig (se Indikasjoner). Under slike omstendigheter må behandling mot gramnegative organismer initieres samtidig.
Kontrollerte kliniske utprøvinger inkluderte ikke pasienter med fotsår knyttet til diabetes, liggesår eller iskemiske lesjoner, alvorlige brannsår eller gangren. Erfaring med bruk av linezolid i behandling av disse tilstandene er derfor begrenset.
Linezolid bør brukes med spesiell forsiktighet til pasienter med alvorlig nyresvikt og kun når den forventede fordelen antas å oppveie den teoretiske risikoen (se Dosering og administrasjonsmåte og 5.2 i SPC).
Det anbefales at linezolid gis til pasienter med alvorlig leversvikt kun når den forventede fordelen
oppveier den teoretiske risikoen (se Dosering og administrasjonsmåte og 5.2 i SPC).
Pseudomembranøs kolitt er rapportert for nesten alle antibakterielle midler inkludert linezolid. Det er derfor viktig å tenke på denne diagnosen hos pasienter som har diare etter administrasjon av et antibakterielt middel. I tilfelle mistenkt eller fastslått antibiotika-assosiert kolitt, kan det være berettiget å avslutte linezolid behandling. Egnede tiltak bør institueres.
Effekten av linezolidbehandling på normalflora har ikke blitt evaluert i de kliniske utprøvningene.
Bruk av antibiotika kan noen ganger gi overvekst av ikke-følsomme organismer. For eksempel fikk omtrent 3 % av pasientene behandlet med anbefalte linezoliddoser, legemiddelrelatert kandidiasis under kliniske utprøvninger. Dersom superinfeksjon oppstår under behandling, må forhåndsregler tas.
Sikkerhet og effekt av linezolid administrert i perioder lengre enn 28 dager er ikke tilstrekkelig undersøkt.
Perifer nevropati og optisk nevropati som av og til kan medføre synstap, er rapportert hos pasienter som behandles med Zyvoxid; disse tilfellene er primært rapportert hos pasienter som behandles i perioder utover anbefalte 28 dager.
Alle pasienter bør oppfordres til å rapportere om symptomer på synsforverring, slik som endring i synsskarphet, endring i fargesyn, tåkesyn eller synsfeltskader. I slike tilfeller er en rask evaluering anbefalt og om nødvendig bør pasienten henvises til en øyelege. Synet bør kontrolleres regelmessig hos pasienter som behandles med Zyvoxid lenger enn de anbefalte 28 dagene.
Hvis perifer eller optisk nevropati oppstår, bør videre behandling med Zyvoxid veies opp mot mulige risikofaktorer hos disse pasientene.
Linezolid satte ned fruktbarheten til hannrotter reversibelt og induserte unormal morfologi i spermiene hos hannrotter ved eksponering for nivåer lik de som kan forventes hos mennesker. Mulige effekter av linezolid på menns reproduksjonssystem er ikke kjent (se pkt. 5.3 i SPC).

Bivirkninger: Informasjonen er basert på data fra kliniske studier på mer enn 2000 voksne pasienter behandlet med anbefalt dose linezolid i opp til 28 dager.
Omtrent 22 % av pasientene fikk bivirkninger; de vanligst rapporterte var hodepine (2,1 %), diaré (4,2 %), kvalme (3,3 %) og kandidainfeksjon (spesielt oralt [0,8 %] og vaginalt [1,1 %], se tabell under).
De mest vanlige rapporterte legemiddelrelaterte bivirkninger som førte til avslutning av behandling var hodepine, diaré, kvalme og oppkast. Omtrent 3 % av pasientene avsluttet behandling fordi de fikk legemiddelrelaterte bivirkninger.
Bivirkninger som opptrer med en frekvens større enn eller lik 0,1 %
Hele kroppen
Vanlige: Hodepine, kandidainfeksjon (særlig oral og vaginal kandidiasis) eller annen soppinfeksjon.
Mindre vanlige: Lokaliserte eller generaliserte magesmerter, frysninger, slapphet, feber, smerter på injeksjonsstedet, flebitt/tromboflebitt, lokalisert smerte.
Blod og lymfesystem
Mindre vanlige (frekvens som rapportert av lege): Eosinofili, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni.
Metabolisme og ernæring
Vanlige: Unormale leverfunksjonstester.
Nervesystem
Mindre vanlige: Svimmelhet, hypestesi, søvnløshet, parestesi.
Sanseorgan
Vanlige: Smaksforstyrrelser (metallisk smak).
Mindre vanlige: Tåkesyn, tinnitus.
Hjerte og kretsløp
Mindre vanlige: Hypertensjon.
Gastrointestinalt
Vanlige: Diaré, kvalme, oppkast.
Mindre vanlige: Forstoppelse, munntørrhet, dyspepsi, gastritt, glossitt, tørste, løs avføring,
pankreatitt, stomatitt, misfarging eller funksjonsforstyrrelse av tungen
Hud
Mindre vanlige: Dermatitt, uttalt svette, kløe, utslett, urtikaria.
Urogenitalt
Mindre vanlige: Vulvovaginale lidelser, polyuri, vaginitt.
Unormale laboratorieverdier (i henhold til definisjoner brukt i kliniske studier) med forekomst større enn eller lik 0,1 %
Biokjemiske:
Vanlige: Forhøyet ASAT, ALAT, LDH, alkalisk fosfatase, BUN, kreatin kinase, lipase, amylase og ikke-fastende glukose.
Reduksjon i total protein, albumin, natrium eller kalsium.
Forhøyet eller redusert kalium eller bikarbonat.
Mindre vanlige: Øket total bilirubin, kreatinin, natrium eller kalsium.
Reduksjon av ikke-fastende glukose.
Forhøyet eller senket klorid.
Hematologi:
Vanlige: Nøytrofili eller eosinofili.
Reduksjon i hemoglobin, hematokritt, eller antall røde blodceller.
Redusert eller forhøyet platetall eller antall hvite blodceller
Mindre vanlige: Forhøyet retikulocytt-telling.
Reduksjon i nøytrofiler.
Vanlige:
større enn eller lik 1/100 og mindre enn 1/10 eller større enn eller lik 1% og mindre enn 10%
Mindre vanlige:
større enn eller lik 1/1000 og mindre enn 1/100 eller større enn eller lik 0,1% og mindre enn 1%

Følgende bivirkninger av linezolid ble ansett som alvorlige i isolerte tilfeller: lokalisert magesmerte, forbigående iskemiske anfall (TIA), hypertensjon, pankreatitt og nyresvikt.
Under kliniske utprøvinger ble et enkelt tilfelle av arytmi (takykardi) rapportert som legemiddelrelatert. Kramper ble rapportert hos 10 pasienter, men ingen ble ansett å være relatert til legemiddelet.
Melkesyreacidose er rapportert ved bruk av Zyvoxid (se Advarsler og forsiktighetsregler).
Mindre enn 0,1 % av pasientene rapporterte om anemi i kontrollerte kliniske utprøvninger hvor linezolid ble gitt i inntil 28 dager. I et klinisk studie program (compassionate use) med pasienter med livstruende infeksjoner og underliggende komorbiditet, var prosentandelen av pasienter som utviklet anemi under behandling med linezolid mindre enn eller lik 28 dager 2,5 % (33/1326) sammenlignet med 12,3 % (53/430) ved behandling i > 28 dager. Andelen av tilfeller som rapporterte om legemiddelrelatert alvorlig anemi som krever blodoverføring var 9 % (3/33) hos pasienter behandlet i mindre enn eller lik 28 dager og 15 % (8/53) hos de som ble behandlet i > 28 dager.
Erfaring etter markedsføring
Hematologi: Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, pancytopeni og myelosuppresjon
(se Advarsler og forsiktighetsregler). I de tilfellene hvor det ble rapportert om anemi, var det flere pasienter som trengte blodoverføring når de ble behandlet med linezolid utover maksimum anbefalte 28 dager (se Advarsler og forsiktighetsregler).
Nevropatier: Perifer nevropati og/eller optisk nevropati, som av og til kan medføre synstap, er rapportert hos pasienter som behandles med Zyvoxid; disse tilfellene er primært rapportert hos pasienter som behandles i perioder utover anbefalte 28 dager.
Hud: Svært sjeldne tilfeller av bulløse hudsykdommer slik som beskrevet ved Stevens-Johnson syndrom er blitt rapportert.
Serotonergt syndrom har blitt rapportert i svært sjeldne tilfeller (se Kontraindikasjoner og 4.5 i SPC).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar